For de som husker litt tilbake så skrev jeg  et innlegg om hvorfor man burde hatt 3 bein istede for 2. Vel, igår på vei fra jobb kom ønske om det veldig sterkt tilbake igjen.

Historien idag går altså sånn; Jeg møtte en gammel klassekamerat fra grunnskolen på t-banen. Han hadde vært ute og hadde nå med seg ei dame. Hu så ekstremt ung ut og jeg antok at han hadde vært ute å sjekka jailbait igjen (blir ikke første gang for å si det sånn). Vi snakker altså om en kar som har det litt for vane å balansere helt(!) på grensen av hva som er lovlig.

- Ute å sjekka jailbait igjen nå?

Hu ser først forvirra på meg også over på han

- Hva preiker du om? Han prøver å signalisere med blikket at jeg skal legge ballen død. Jeg ignorer det totalt for detta kan jo bli morro

- Du har en liten greie for jailbait. Hvor gammal er denna her a? 14?

Han blir irritert

- Jeg er 17 jeg skal jeg si deg. Sier hu på klassisk bimbos (jeg er dårlig på å skrive akkuratt det språket)

-Nekter jeg å tru. Svarer jeg og gliser mot henne.

Jeg snur meg mot kammeraten min

- Har du endelig greid å legge fra deg jailbait tendensene dine nå? Jeg mener, denna her kan jo nesten kjøpe ølet sitt selv

- Æææææsj, jeg drikker ikke øl. Hu fnyser mot meg

- Nei, seriøst? Det var overraskende. Ironien i stemmen burde være ganske klar

- Nei, tenk jeg gjør ikke det.

Dama må jo være lobotomert hvis hu ikke fikk med seg at det var ironisk tenker jeg. Og prøver å prate med kameraten min igjen.

- Hva gjør du for detta kvinnemennesket da? Kjøper du sprit for henne og hu betaler deg med “takknemligheten sin”.

Detta er jo bare morro for meg seff. Han derrimot begynner å bli litt rød i tryne. Hu ser bare forvirra ut. Noen som kan si lobotomert her

- Ikke sitt der å drit meg ut forran dama mi a?

- Dama? Er detta dama di?!? Stakkars jente!

- Hva snakker du om?

- Du som skifter dame oftere enn andre skifter underbukser burde da vite det.

Det er jo en viss sannhet i det. Når han faktisk finner noen å slå seg til ro med så pleier det ikke vare lenger enn 2-3 månder

- Jeg og han er kjempeforelska i hverandre vi nemlig. Sier neket

- Klart det. han er vel den beste du har hatt også.

- Ja

- Og antakligvis den eneste også

-hmf!

-Da trur jeg vi legger den ballen død jeg. Sier jeg og smiler til kompisen.

Etter den samtalen der blei vi preikende litt om hva folk dreiv med og litt sånn forskjellig. Jeg hoppa av banen på stoppet mitt mens han tok banen 1 stopp lenger. Seinere på kvelden peip det inn følgende melding på mobilen hans

“Hvor fant du det nautet der? Lobotomi avdelinga på Ullevål?”

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

En av mine kamerater fra tidenes begynnelse har ei lillesøster. De siste åra har hu blitt ganske tydelig heitere og heitere (i tillegg til å komme nærmere og nærmere lovlig alder). Alle veit jo at man ikke skal røre familien til kameraten, men det kan tydligvis ikke jeg holde meg for god til.

Greia går sånn da. Jeg møtte henne på t-banen. Jeg var på vei fra byn etter å ha vært der nede og nytt det siste av sol på en lenger periode. Nyte det fine været går vel egentlig ut på å ta seg en øl på lektern som absolutt ikke er billig og en soft-is. På banen hjem møtte jeg henne. Hu satt seg ned rett ovenfor meg og begynner å prate. hu lurer på hva jeg har gjort, hvor jeg har vært og hva jeg driver med siden hu nesten aldri ser meg mer. Jeg svarer som sant er at jobben tar en del av tiden min og etter at broren hennes dro fra byn så har jeg vel egentlig ikke mange grunner til å stikke innom. Vi preiker litt om tykt og tynt ellers.

Etter en kort (virka det som) t-bane tur skal vi begge av. Hu spør om jeg kan stikke innom å sjekke pcen hennes. Som det geniet jeg er sa jeg ja det skulle nok gå greit veittu, jeg måtte bare hjem og lempe av noe som jeg hadde greit å raske med meg et par steder.

Vel 15 min seinere ringte jeg på hos henne og hu slap meg inn. Hu møter meg i døra i en begkledning som ikke akkurat overlot mye til fantasien for å si det mildt. Hu smiler. Jeg blir usikker. Jeg ser på henne og spør “hva er egentlig problemet med pcen?” hu ler og sier at det er ikke no problem med den. Hu ber meg komme inn. Hjernen kværner. Hode sier nei, junior sier ja. Junior vinner. Eneste jeg egentlig husker etter det er at ut på kveldingen den dagen gikk jeg hjem svett, bitter,glad… Helt hvilken følelse jeg hadde er jeg ikke helt sikker på, men det var en bittersweet sensation for å si det sånn.

Eneste jeg egentlig veit med helt sikkerhet er at DETTA var ikke min skyld.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg satt i helga og koste meg med noen pils på verandaen til en kamerat og vi satt og preika piss. Ikke var det fint vær, men det har liksom aldri hindra oss, spesielt siden han har utsikt rett inn i en betongblokk. Han hadde akkuratt kommet hjem fra en trip til Roma og skrøyt som faen av det (dustemikkel). Byen var så fantastisk, folk var så hyggelige, dama var så koslig å være sammen med der nede og all den dritten der. For å være ærlig så zooma jeg ut når han begynte å preike om dama (jeg har aldri likt henne). I hvertfall så sa han at han hadde satt seg som mål å reise ned ditt igjen når han har blitt noe endre og (ganske mye) visere. Han ser plutselig på meg og sier som følger

- Har du satt deg noen mål enda? Alle må ha mål i livet.

- Joa, har vel tenkt meg noen få ting

- Som hva? Spørr han veldig nyskjerrig

-Jeg vil reise til Roma jeg og, eller Paris eller Athen eller Barcelona. Bare få med meg ei dame og reise ned til en av de byene. Låse oss inne på et Hotellrom og ha sex. Også å finne drømmejobben da, men den lar seg gjøre selv etter hvert,

-Hva er vitsen med å reise så langt for å ha sex på et hotellrom hele tiden?

- Fun…

- Så du vil ikke oppleve noe mens du er der?

-Joda, men oppleve ting har man hele livet på, man er ikke alltid så ung at man orker å holde på hele dager.

- Hva er vitsen med å reise så langt for å ha sex i en hel uke, kan du ikke bare gjøre det her hjemme?

- For å være ærlig så er det ikke veldig spennende å ha en uke med sex på et hotel i Oslo, selv om det står på lista mi over ting jeg har lyst til å gjøre… Men ikke hotell i Oslo for en hel uke. Det er meningsløst.

- Du er deg selv lik.

-Å jeg trudde jeg var lik alle andre jeg, Ironien lyser igjennom

- Hehe, ja hadde du vært det så hadde du vel egentlig ikke vært singel bare fordi…

- Hvem veit. Kanskje normalen er at folk vil være single

- Ja for det forklarer jo hvorfor du knapt kjenner noen med vettet i behold som faktisk ikke er i et fast forhold. Han flirer og rister på hue

- Ok, så min omgangskrets er faktisk standarden. Så hvis storparten av dem hadde vært homofile så hadde standard vært at alle er homser?

- Nei, det er ikke…

- Det er faen ta det du sier din fjott.

-Egentlig ikke, men ok. Hold kjeft og drikk ølet ditt før det blir kaldt nå

Men sånn fotnote. Hvor awsome hadde det ikke vært å dratt et sted bare for å ha sex?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg har nå i en lenger periode hatt en sang på hjernen som ikke helt har kommet ut. Sikkert litt fordi jeg bare huska keyboard introen. Jeg har hatt litt sånn old classics periode egentlig. For jeg har hørt en del på låter som var “bra” da jeg bare var en snørvalpen (slutten av 90 tallet og starten på dette centuriet). I hvertfall, en venn av meg fant låta igjen som hadde låst seg på hjernen hos meg. Dancing in the moonlight var denne låta jeg ikke fikk ut. Å så herlig låt det var også da

Detta var jo en tragisk låt, men det var funny låter. Nå veit jeg og at deg idoliserer en tid som ikke var så bra som jeg kanskje husker, men hey, jeg har da lov til å overdrive litt når jeg tenker at alt var bedre før

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg er et impuls menneske. Jeg gjør ting på impuls og storstett tenker jeg ikke over hva jeg gjør før etter det er gjort. Derfor irriterer det meg grundig at det er en ting jeg ikke greier å får gjort. Ikke fatter jeg hvorfor jeg ikke får gjort det heller, jeg får det bare ikke til. Jeg vil jo virkelig få gjort det. Denne handlingen som jeg ikke får til, men hver gang jeg skal til å gjøre det så sier det stopp og jeg klarer det ikke. Folk har prøvd å hjelpe meg, men jeg lar dem ikke. Jeg må jo klare det selv skal det være noe å være stolt over.

Er det noen som kan komme med noen tips på hvordan man får gjort en impulshandling man ikke får til? Eller for den saks skyld, hvorfor jeg ikke klarer utføre denne impulshandlingen?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg er en skikkelig gretten person om mårran. Spesielt når jeg har tidligvakt sånn som de to siste ukene. Jeg liker virkelig ikke å stå opp klokka 5 men jeg må jo det av og til hvis jeg skal ha rå til å kose meg litt av og til. Det er rett og slett surt å stå opp før det er vanlig for et menneske i 20-åra å stå opp. Men den siste uka har pipa fått en annen låt. Jeg har funnet meg ei låt som faktisk gjør meg ganske så happy. En låt som jeg setter på idet jeg setter meg på linja om mårran. Det er ikke noe spesielt over den egentlig. Låta har stortsett en tekst som forklarer at man må klare seg på sin egen måte. Den greier ihvertfall å sette et smil om munnen på meg.

Låta er av gruppa A og heter noe så enkelt som Hey. Jeg har ikke funnet den som video eller liggende ute noe sted, men for de som har Spotify så kan de finne den ved å søke på

spotify:track:2gc846Yiad7jetitzZVMOJ

og for dere andre så har jeg 2 invites tilgjenglig for øyeblikket. Det koster ellers 100 kr i månden å laste ned og installere fra www.spotify.com og det er absolutt verdt hver eneste krone. Invitesene er gratis men det er med reklame da.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Detta er noe av det styggeste jeg har sett. Ikkeer det oversiktlig på samme måten som før. Vi har mista svarknappen. Anonymiteten for folk som liker å være pålogget heletiden uten at alle rundt ser hvem du er er helt borte da det står  som noe av det første man ser “Welcome back, “username”". Jeg liker detta rett og slett ikke jeg gidder ikke pirke mer. Jeg håper bare det forbedrer seg noe fandens fort

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg så rødt og spurta som faen etter ham. Jeg tok ham igjen og felte ham i bakken. Jeg rulla han over og så det slørete blikket. 18åringer burde virkelig lære seg å holde seg unna sprit til de kan holde mer en en halv pils. "Hva faen trur du at du driver med!!" Jeg var fly forbanna. "Hva er ideen med å feste et stjerneskudd i buksa mi og prøve å tenne på?!?" Han gliser dumt. Jeg løfter neven klar til slag. "Jeg skulle fjerne det før det brant for lang da" snøvler han. Jeg hører de andre kommer mot oss. Jeg planter neven i tryne på drittungen. Smilet er borte. Storebroren kommer og river meg vekk. Fyren ser ut til at han er klar til å ete meg. "Hvorfor slo du broren min?" bjeffer han. Jeg stirrer ham i øynene og glefser tilbake at den svinet av en bror prøvde å tenne på meg med et jævla stjerneskudd. Han nekter å tru meg. Det kommer et par andre til. De prøve å skille oss. Storebror nekter å slippe taket i meg. "Han er full jo" Bjeffer han til meg. "Når blei det en unskyldning. Man har da like mye ansvar for hva man gjør i fylla som ellers!" "Han er bare en kid!" det ser ikke ut som han trur meg. "Dess bedre er det at han fatter nå at hvis han leker med ilden så kommer han til å brenne seg. Det kunne vært værre folk en meg han hadde satt igang"

Som dere sikkert har forstått så er dette fra nyttårs aften. Lillebroren til han ene hadde mast seg til å få bli med. Lynende inteligent som han var fant han ut at han skulle vise seg frem for damene på festen med å prøve å sette fyr på noen når vi var ute for å se på oppskytinga.

Flere kom til og fikk storebror til å slippe meg. Jentene hadde jo samla seg rundt oss mens lillebror hadde tildels blitt oversett av alle bortsett fra 2 stykker som prøvde å roe ham ned. Når han så at alle jentene sto rundt oss tenkte han vel at nå var det lurt å prøve å få litt revansje for at jeg slo. Han dilter bort og prøver å slå etter meg, men full som han er treffer han feil meg og blir stående og se litt forfjamsa ut. En av de andre kara som var der tok tak i drittvalpen og halte ham med seg inn. Nå var det seff litt krangling i gruppa, noen hadde sett valpen prøve å tenne på meg mens andre igjen ikke hadde sett annet enn at jeg satt etter valpen for ingen grunn. Også var det de som ikke hadde sett meg, men som kjente meg og viste at jeg ikke gikk løs på folk uten grunn. Jeg hadde dog overtaket. For jeg hadde jentene på min side

Det starta rolig den nyttårskvelden. Jeg hadde slept meg fra jobb og hjem. Jeg fikk trøkt litt fôr i skolten før jeg trakk på meg en ny genser, fant fram 2 6ere med pils og den nyttårsbrusen som verten hadde "bestilt". Selv liker jeg egentlig ikke nyttårsbrus, men fikk meg heller et glass med vertens fars wiskey. mmm årgangswiskey istedet for boblebrusen alle andre drakk. Drittungen fikk også av skvipet.

Episoden splitta jo festen litt da noen av de kara som mente at jeg hadde slått uten grunn fant ut at de skulle være 4 år og ikke ha noe med noen som trudde på meg å gjøre. Jeg for min del hadde det ganske kos der jeg satt, midt mellom alle jentene:-). Lillebror kom etterhvert tilbake inn, men han satt taus i et hjørne og så ut som ei drukna katte til foreldra kom og henta’n Tipper på at han hadde fått seg en kalddusj bokstavlig talt. Litt før klokka 7 spilta festen opp og  alle som ikke fikk tak i sjåfør fiksa drosje. Vi var heldigvis fire som skulle til samme stedet så det blei en billig tur hjem:)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Siden Vana utfordra meg til å skrive dette så har jeg grubla litt. Prøvd å finne de beste tingene med 2008 og egentlig funnet ut at det året har værtet mellomtragisk år. Vel her kommer ei liste over 10 ting jeg kommer spesielle og viktige ting som har skjedd meg i 2008

 1. Jeg var blei med utdanninga mi. Hva godt det har brakt med seg annet enn at jeg ikke trenger å gå på skole mer veit jeg ikke enna

 2. Jeg fikk meg min første heltidsjobb. Og alt det brakte med seg av både godt og vondt

 3. Jeg presterte å forelske meg … I ei jente som hadde type. Selv jeg er ikke ufeilbarlig

 4. Jeg oppdaga at jeg ikke er ufeilbarlig

 5. Jeg kom ut av sølibatet jeg hadde gående for å konse om skolen siste 2 måndene…

 6. Og snubla inn igjen i det før jeg fatta hva som traff meg

 7, Jeg har møtt nye mennesker som jeg har blitt kjent med igjennom bloggen.

 8. Jeg tråkket min gamle sjef på tærne ganske så kraftig da jeg slutta i deltidsen jeg hadde mens jeg studerte.

 9. Jeg har lært at for mye fortsatt er et nivå når det gjelder alkoholintaket mitt. Hva får man ikke ut av erfaringer

 10. Så slutter vi av med en veldig spesiell ting. siste 2 måndene i 2008 så døde ikke mindre en 5 personer jeg kjenner. Noe å tenke litt på:P

De som har lyst kan ta denne her, men hvis dere gjør det si ifra så kan jeg ta de tre første og late som det var min ide:P

Imårra kommer min nyttårsaften feiring med mindre jeg glemmer det. Kommer ihvertfall i løpet av kommende uka

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vi hadde team møte idag på jobb. En utrolig fasinerende tig når man sitter på bransjesupport igrunn. Det eneste som tross alt diskuteres på disse møtene er dummeste samtalene vi har hatt i løpet av uka som ikke har dukket opp på felleschaten. Vel over til det som kom opp på dette møtet. Teamlederen vår (som ikke er meg) sier "ja nå har vi prøvd å få inn en standard i antall henvendelser som skal være tatt per pers. i løpet av en da. Målet er at hver person skal ha x henvendelser, det vil si mail og telefoner, hver. Prøv å hold dere på den linja" Fra meg kommer det en lett latter.

- Hva flirer du av? spør teamleder

- Det skjer ikke. Ikke hvis pågangen fortsetter sånn som den har vært før juleferien starta. Jeg rister på hodet.

Nå skal det sies at etter at ferien starta har vi knapt gjort annet en å henge med hue.

- Vel, det er et mål som vi prøver å sette.

- Jeg ligger jo nesten på x alt ved lunsj.

- Det kommer til å roe seg.

- Selskap "f" har funnet ut at vi har mista den ene linja som konkurete med dem om vår oppmerksomhet. De ringer mer nå en noen gang bortsett fra den lille perioden hvor det var et lite programbytte hos dem og vi knapt hadde tid til å pisse. Hele tiden har du sagt at det kommer til å roe seg.

- Vel det kommer til å gjøre det. Og vi har satt dette som et mål nå.

- Ja, for verden er sort og hvit med store rosa skyer som dukker opp når det passer deg. Mener du at jeg bare skal logge av linja da når det tallet er nåd?

- Slutt og tull. Det kan du ikke gjøre.

- My point exactly. Jeg mener, folk ringer tross alt oss fordi de har glemt å putte i strømkabelen på lapstopsen. Får vi 5 min med pust i bakken annet en lunsjen så er jo det et under. Du får sitte og kose deg med fantasitallene dine du så får vi andre som må sitte på linja heletiden heller holde oss til realiteten.

Jeg er egentlig ganske glad i å krangle med teamlederen min. Det koster meg ingenting å irritere ham litt om så bare fordi flisespikking er morsomt, men denna diskusjonen måtte opp da jeg ikke er den som tar mest samtaler men alikevel ser at det er et urealistisk tall når fakta er at med mail, telefon og 10 linjer inn så blir de tallene bare banalt usansynlige selv om vi kanskje har 3 telefoner fra 8 av linjene på en helt grusom dag, men hva hjelper det når en linje har mellom 270 og 350 telefoner hver dag og vi er maks 7 stykker på jobb?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende